Byggevirksomheten mellom 1750 og 1850 har sitt omdreiningspunkt i grunnlovsåret 1814. Landet måtte reise en hovedstad. Slottet, universitetsbygningene og Rikshospitalet ble bygget, og institusjoner for styring av landet ble planlagt. Slottsarkitekt H.D.F. Linstow og stadskonduktør Chr. H. Grosch var de to ledende arkitektene. Hver bygd skulle ha en kirke. Fremkommelighet krevde veier fra nord til sør samt havner og fyrlykter langs kysten. 1700-tallet hadde vært seilskutenes tid med blomstrende handel. 1800-tallet bød på ufred, uår og konkurser. Rundt 1840 kunne Norges befolkning endelig se konturene av en ny tid.

Denne boken er del av en serie om norsk arkitekturs utvikling fra 1750 til 2025.