Jens er 14 år, glad i gitar, fotball og jenter – en helt vanlig norsk tenåring. Så får foreldrene et «kall». Plutselig er hele familien på vei til en misjonsstasjon i Kenya på 1970-tallet.

For Jens betyr det fire år borte fra venner, band, norske somre og alt han kjenner som hjem.

På den lille norske skolen midt i Afrika møter han ensomhet, rotløshet og et brutalt møte med voksenlivets valg. Mens foreldrene forkynner og hjelper, blir barna overlatt til seg selv – noen ganger i uker, noen ganger i måneder. Når familien endelig vender hjem til Norge, er ingenting som før. Venner har gått videre, jentene er opp- tatt, og inni Jens har det vokst frem sår som ikke leges av seg selv.

Årene går. Jens møter Anna, gifter seg, får jobb og ser ut til å ha landet. Likevel hjemsøkes han av mareritt og en diffus redsel for å bli forlatt. Først når han tør å møte Erik – vennen fra Afrika som forsvant inn i rus og mørke – begynner bitene å falle på plass.

Inspirert av virkelige erfaringer fra misjonærbarn, forteller den- ne romanen om lengselen etter tilhørighet, om skyld og tilgivelse, og om hvor lenge barndommens sår kan blø inn i voksenlivet. En varm, ærlig og til tider vond fortelling om hva som skjer når foreldres kall får konsekvenser for barna som «bare blir med på lasset».

Frode Haukland (født 1958) har selv opplevd tilværelsen som misjonærbarn. I tillegg har han samlet erfaringer fra mange andre i samme situasjon. Med denne romanen ønsker vedkommende å gi stemme til en ofte usynlig oppvekst – uten å fordømme, men heller ikke å forskjønne. Dette er debuten som skjønnlitterær forfatter. Han bor i dag i Norge med familie og har jobbet som bilberger, ambulansepersonell, tekniker og spesialsykepleier. I likhet med ro- manens hovedperson Jens, har også forfatteren hatt musikk som en stor inter- esse gjennom hele livet.