Fødselen er i gang, og det verst tenkelige har skjedd: Silja er alene på herregården med barnepiken og herr Bøchmann. Hun kjemper seg gjennom de smertefulle riene, fra barnepiken er det ingen hjelp å få og herr Bøchmann nekter å hente legen. «Få ungen min … vær så snill … få ungen.» Hun strakte armene ut, men kjente hvor svak hun var. Hun var ikke engang sikker på om hun maktet å holde barnet. «Gjør det De må,» snerret baronen. «Jeg skal ta meg av henne.» Forferdet så hun at svigerfaren kom mot henne med et tau i hendene.