Med kjærlighet og medfølelse, innføling og omsorg skildrer hun dyr hun har møtt på sin vei gjennom livet: hestene (fra barndommens gyngehest med ekte hale, via springske og dovne trøndelagshester til den trauste Tromsø-gampen Osman), den bereiste papegøyen Papen (som kunne snakke på portugisisk og levde et langt liv i familien), kattene (de helt spesielle eksemplarene av arten som krysset hennes vei i Paris og Firenze i tiden rundt første verdenskrig), kanarifuglene Mads og Mette, samt diverse ekorn og en hund i Sverige. Gjennom disse tilsynelatende enkle fortellingene om dyr fremstår også en klok og underfundig historie om mennesker, og ikke minst, et riss til en biografi av denne ellers så sky forfatteren. « … handler, som alle betydelige bøker, om de små ting. Det er en bok om sunkne verdener, et skjønt fragment av en paradisdrøm.» Aksel Sandemose, Friheten 1946 «Om Cora Sandel så bara skildrar en gammal papegojas liv, så igenkänner man i dess ruggiga gestalt sin egen tilvaros obotliga ve och man lyssnar underligt berörd till de hesa replikerna, liksom hörde man skriet av sin fångna själ.» Hagar Olsson, BLM 1948 Cora Sandel (1880–1974) er et psevdonym for Sara Fabricius. Mest kjent for romantrilogien om Alberte Selmer: Alberte og Jakob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939), men har også skrevet en lang rekke noveller og Kranes konditori (1945).