Siden den gang har stykket etablert seg som et nøkkelstykke i norsk dramatikk. Peer Gynt og hans mor Åse lever i fattigslige kår. Men Peer er stolt og fortaper seg i skryt og dagdrøm. Til slutt må han rømme bygda. Under flukten møter han en rekke skikkelser, ikke minst Den Grønkledde, Dovregubbens datter og Solveig, som han er forelsket i. «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.» (Peer, tredje akt.)