Nesjødraget med skjeer i kobber/sølv/gull.

Klassisk markdrag med 5 roterende skjeer i halvmåneform. Rød styreskje. Dette markdragets største fortrinn er skjeenes utforming og at annenhver skje roterer henholdsvis til høyre og venstre. Det gir draget en litt annerledes gange i vannet, og det forhindrer samtidig tvinn på sena.

Fargekombinasjonen i kobber, sølv og gull gjør at denne fisker godt i så vel overskyet vær som på solfylte dager. Fisker generelt godt etter både ørret og røye, men også andre arter som harr, sik, kanadarøye og abbor vil la seg lokke.

Generelt: Et markdrag, også kalt konvoi, slep, sulis, langdrag eller amerikaner, består av flere roterende lokkeskjeer med et par desimeters mellomrom på et hovedsnøre i form av en tynn stålwire. Foran i draget finnes ei vertikal styreskje som forhindrer tvinn. Bak lokkeskjeene festes en snørefortom og en enkelkrok agnet med meitemark. Kort forklart påkaller lokkeskjeene seg nysgjerrigheten til fisk som så får øye på markklasen bakerst i draget. Et markdrag er rundt meteren langt og veier ikke stort, men lengden og vektfordelingen gjør markdraget lite egnet å kaste med og brukes derfor hovedsakelig fra båt.

Markdragets største fortrinn i forhold til annet dorgeredskap, er at det ligger en langt større lokkeeffekt i at mange skjeer går samlet, ettersom den trykkbølgen skjeene sender ut, imiterer en stim småfisk. Markdraget lager derfor mye støy og bevegelse i vannet, i tillegg til at skjeene har både farger og bevegelser som minner om en stim av rovfiskens byttefisk. Det er ved å padle eller ro at markdraget har sin største misjon ettersom den ujevne farten får lokkeskjeene til å stige og synke i takt med padle- eller åretakene. Dette gir markdraget en mer ujevn rytme som pirrer fisken. Det er viktig å fiske markdraget saktere enn annet dorgeredskap, og det kan ofte være vanskelig å dorge tilstrekkelig sakte, rundt 1 knop er passe.

Praktisk fiske: Markdraget legges ut ved at snella frikobles, slik at båten trekker snøret av. Hold allikevel snøret igjen etter et par meter, slik at markdraget rettes ut og ikke henger seg opp, før det slippes videre. Det er best å dorge med korte snører, men ikke så korte at fiskevannet ikke dekkes skikkelig. Fisken krokes også mer effektivt med et kort snøre. Langt snøre gir dårlig kontakt med agnet, og det blir vanskelig å se på stangtuppen om agnet går riktig i vannet. En tupp som vibrerer indikerer at agnet arbeider korrekt. Hva som er et kort eller langt snøre kan diskuteres, men en generell regel tilsier å ha 50% mer sene ute enn dypet det fiskes på.