I likhet med Vemund Solheim Ådlands foregående diktsamlinger, er Grovt øye konsentrert om det materielle ved språket, men boken representerer samtidig noe helt nytt i forfatterskapet. Diktene er preget av språklig minimalisme, noen steder på grensen til det ikke-semantiske, og i det som framstår som et skadet språk, fortelles en historie. Det dreier seg om sex, om menneskelig skjørhet, et mulig drap og en mulig ny skjønnhet.