Etter å ha tatt farvel med Vargvandrerne går ferden videre mot Bjørgvin. På gården Sæbø søker Eirill og følget hennes husly, men oppholdet blir en prøvelse.

Storbonden og fruen er lite vennligsinnede. Mest skremmende er likevel odelsgutten Gudrøds hensynsløse framferd. En dag Eirill er i sauefjøset, nekter han å la henne gå.

– La meg komme forbi, ba Eirill.

Odelsgutten grep tak i henne.

– Jeg er med barn, Gudrød.

Gliset hans ble bredere. – Jeg vet det, sa han. – Da kan ikke jeg sette barn på deg.

De sto like ved båsen til den olmeste væren. Eirill fryktet ikke beistet, men hun visste at den ikke var videre glad i mannfolk. Hun vippet opp slåen, og Gudrød rakk ikke engang å se hva som skjedde, før bukken kom settende.