Hvordan er det ikke å bli sett som barn, og hvilke konsekvenser kan det få? I Norge har vi godt utviklede velferdsordninger og utdanningsmuligheter for barn og unge. Likevel kommer det stadig rapporter og nyhetsmeldinger som viser mangler ved utviklingsbetingelser og omsorg for barn og unge. De er «usynlige» for personer og systemer som de er avhengige av, og som burde ha sett dem. I denne boka får du kunnskap om hvilke følger barns usynlighet kan få. Du møter fem unge mennesker som forteller om hvordan det har vært å være usynlig. De har ikke blitt anerkjent og har følt seg krenket. De beretter om barndom og oppvekst, hvem som burde ha sett dem som barn og unge, hvilke beskyttelsesfaktorer som har hjulpet dem når de ikke ble sett, og hvordan de oppfatter dagens oppvekstsvilkår og barneomsorg. Ved å bruke psykologiske og sosiologiske teorier viser Gjertsen hvordan vi kan forstå og reflektere over disse fortellingene om usynlighet. Barns usynlighet har betydning på individnivå, relasjonelt nivå, systemnivå og samfunnsnivå, og forfatterens refleksjoner etter hver fortelling knyttes an til disse ulike nivåene. Hensikten med boka er å vise at det er fullt mulig å snu en negativ utvikling slik at alle barn og unge kan bli synlige samfunnsmedlemmer. Det krever imidlertid en annen barndomsforståelse, helhetlig barneomsorg bygd på anerkjennelse og inkludering, sterk medvirkning fra barn og foreldre, samarbeid mellom voksne hjelpere og vektlegging av barns beskyttelsesfaktorer, kompetanse og mestringsmuligheter. Dette er en viktig bok for alle som er opptatt av barn, enten de er foreldre, familie, naboer, lærere, hjelpere, administratorer eller politikere.