Pex4, Tournament Special multifilament (flettet) sene, 200 meter (0.16mm 300 meter).

Multifilament sene med bruddstyrke fra 3,70kg til 8,70kg. Farge: Lys grå.

Meget god sene med høy bruddstyrke og nær null strekk. Sena er HWP impregnert, har ekstra høy slitasjemotstand og rund utforming for smidig og lengre kast. Høy bruddstyrke er en generell fordel under praktisk fiske da sena tåler mer motstand, både fra kjempende fisk og ved bunnapp for å dra seg løs uten at sena ryker. Lys grå farge medfører lite synlighet i vann, noe som er en fordel for å unngå å skremme sky og mistenksom fisk. Dette er en sene som egner seg like godt til slukfiske på fjellet som til kystfiske etter saltvannsfisk.

Detaljer:  Lineær styrke 100% Knutestyrke 70% Overflatestyrke 80% Smidighet 80% Strekk/minne 90% Senefriksjon 60%

Generelt: Sena skal presentere redskapen, kroke fisken og ikke minst holde på den. Ei sene har ulike egenskaper: Bruddstyrke: Kanskje den viktigste egenskapen, som igjen kan deles inn i tre kategorier: • Strekkstyrke er bruddstyrken som oppgis på forpakningen. Den kan være noe misvisende siden styrken er oppgitt i tørr tilstand, da den er noe høyere enn under fiske. • Knutestyrke forteller noe om hvor stor belastning sena tåler ved ulike knuter. • Overflatestyrke sier noe om hvor mye slitasje sena tåler før den ryker, eksempelvis ved gnisninger mot steiner i ei elv.

Strekk: Jo mindre strekk (elastisitet), jo bedre kontakt med agn og fisk. Når man fighter sprek fisk på kort sene er det derimot en fordel med ei sene med mye strekk. Da kreves elastisitet for å dempe fiskens rykk. Visse sener kan strekkes opp mot 30% i våt tilstand. Med lang sene ute kreves mindre elastisitet, først og fremst for å kunne kroke fisken. Generelt er myke sener mer elastiske enn stive sener.

Minne: Seneminne angir hvor mye eller lite tvinn det blir på ei sene som ligger på snellespolen, eller hvor mye den tvinnes under praktisk bruk. Her er det om å gjøre at minnet er minst mulig.

Senefriksjon: Hvordan sena skjærer vannet kan ha litt å si ved presentasjon av lett redskap, og avhenger av hvor glatt overflaten på sena er. Jo glattere sene, jo bedre skjærer den vannet. Mange sener blir liggende lenge på vannfilmen etter at man har kastet, og det kan være lite gunstig, for eksempel ved fiske i sterkt strømmende vann. Ei glatt sene renner også lettere av spolen, passerer stangringene med lite friksjon og man oppnår dermed lengre kast. Den optimale sena er en kombinasjon av liten dimensjon, høy bruddstyrke, strekkfasthet og smidighet. Det gir lange kast selv med lett redskap, og god kontakt med fisk og kastevekt. I dag holder senene fra ulike produsenter generelt god kvalitet, selv om enkelte forskjeller finnes. Kanskje først og fremst ved at senediameteren kan være større enn oppgitt fra produsenten. Husk å kjenne regelmessig etter ujevnheter på sena, ettersom skarpe steiner og lignende kan gi slitasje og svakere sene. Kjennes ujevnheter på seneoverflaten må denne delen kuttes. Det gjelder også om det blir knute på sena. Bruddstyrken er da på et minimum. Det er ikke få fisker som svømmer rundt med en ”piercing” i kjeften på grunn av slurv på dette punktet.

Mono/multisene: Monofilament er den klassiske nylonsena som dominerte markedet fra begynnelsen av 1950-tallet. Ei multisene har sin største fordel i svært høy bruddstyrke i forhold til diameteren. Dette gjør at du kan gå ned i senetykkelse, som igjen gir lenger kast. Høy bruddstyrke gir også større sjanse til å løsne bunnapp, og kontakten med agnet og med kroket fisk blir bedre fordi sena ikke er elastisk. Av samme grunn kan du gjøre bedre tilslag ved slukfiske. Ulempene er at ei multisene er stivere og rettes ikke alltid skikkelig ut ved fiske med lett agn, noe som forringer kontakten og følsomheten. Overflaten er heller ikke like glatt, og sena blir ofte liggende som en lang, buktende orm på vannfilmen. Denne sena er også mer utsatt for slitasje på skarpe steiner og annet, og kan dermed forholdsvis raskt ryke. Ising kan være et problem ved kuldegrader, og floker og knuter er vanskelig å løse opp. I tillegg er multisene dyrere enn vanlig monosene.