En fortelling om dagliglivet i år 870 og villreinfangst.
Gollevárii eller Gullfjell på norsk er et vellkjent og vel dokumentert villreinfangstområde med over 400 villreinsfangst groper. En måte å overleve og fungere sammen måtte ha vært en stor utfordring, og hvor alle måtte gjøre hverandre gode eller elske de beste ferdighetene til hverandre. Det er dette romanen er bygd på. Jeg vet ikke om alt er historisk riktig, men en roman er en roman.
Jurán som er gammel ungkar og .litt" redd damer, blir konge når Høvingen Ottar fra Hålogaland stikker innom Stuorravuotna/Karlebotn i Nesseby på sin ferd til Arkhangelsk, og vi skjønner hvorfor han ikke har fortalt Kong Alfred av England om opplevelsen sin i Stuorravuotna/Karlebotn.
I boka følger vi unggutten Jusse og onkelen Jurán.
Jurán har ikke den egenskapen at han tenker før han snakker, og det bringer han opp i mange situasjoner.

På 1970 tallet fikk jeg høre om en annen bosetning på Gollevárri, som forskerne ikke hadde funnet, og pussig nok fant jeg bosetningen en uke før boka ble trykket. Og nu har vi bildet av gammen som blir beskrevet i boka.
Gollevári siida
Máinnas mo vuopman áddjá fuolkkit birgejedje ovdalis áiggis ja sin beaivválas dilli. Jahki goas dát historjá lea álggahuvvon Lea 870 m.á. Lean geahccalan govvedit beaivválas dili nu mo mun gáttán lei dalle, in diede lei go justa nie, muhto máidnasa han sáhttá ráhkadit nu mo heive ja ii varra leat gal álot nu historjjálaccat riekta.
Jurán gii lea boares bárdni, saddá maiddá gonagas go deaivá Ottara Stuoravuona siiddas. Ii Ottar leat muitalan gonagas Alfredii mii dáhpáhuvai Stuoravuonas, dan mii árvidit bures manne ii dahkan. Dás cuovvut nuorra gándda Jusse ja su eallima. Dien guovllu láhkasis lea okta vadda, Jussávadda, ja manne Uhca Jussávadda namman sattai, dan logat dán girjjis.
Máinnas lea huksejuvvon Ánddeláddo guvlui, mátta bealde
Gollevári.

Árvvostallan: Solbjørg Ravna.
Ovddes sámeskuvlla re