I Gjøkungegåten står et mystisk dødsfall i Oslo i sentrum, med tråder tilbake til en hemmelig barnefødsel og adopsjon i 1956. Romanen spenner fra Norge til London og Brussel og er seriens mest omfattende hittil. Som før står samarbeidet mellom «K2» og Patricia sentralt, mens et tema som barn og unges svake rettigheter på denne tiden gir fortellingen tyngde og aktualitet.

Mandag 18. februar 1974 blir privatetterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøkt på sitt kontor i Oslo av en 17 år gammel skoleelev. Gjesten omtaler seg selv som en gjøkunge. Gutten har et par år tidligere fått bekreftet sin mistanke om at han ble adoptert, men har ikke kommet noen vei med sine forsøk på å få vite hvem de egentlige foreldrene hans var. Onsdagen før mottok han et anonymt brev med navn og adresse til sin egentlige mor. Han ringte kvinnen, som sa seg villig til å møte ham utenfor Stortinget fredag kveld. Moren dukket aldri opp der. I avisen mandag morgen leste sønnen at hun fredag kveld døde etter å ha blitt påkjørt av et tog ved Skøyen stasjon.

«K2» blir grepet av den mystiske historien, og påtar seg oppdraget med å finne ut både hva som skjedde da kvinnen døde og hvem som kan være guttens far. Saken blir personlig fordi den avdøde kvinnen viser seg å være en tidligere medelev av Kolbjørn, som han 20 år tidligere hadde vært forelsket i. Historien om hennes senere liv viser seg uventet komplisert, og privatetterforskeren må snart søke råd hos sin hemmelige rådgiver Patricia Borchmann ...