«Da jeg var tjuesju, hadde jeg hundre og førtito gensere, og det var på tide å begynne i terapi.»

Hun blir kalt To av tvillingbroren sin, han ble født først og er følgelig Én. Hun samler på gensere og har en samboer, han har to katter og roter seg borti dårlige menn. Selv om hun ofte er irritert på ham, er han likevel den personen som står henne nærmest. Da han tar livet sitt, er hennes liv brått uten feste.

Hva gjør du når den personen du trodde alltid kom til å være der, plutselig ikke er det lenger? Det jeg helst ikke vil tenkepå er en nydelig roman om kjærlighet og sorg, full av sjarmerende humor og mild melankoli.